Aill øya på mæ

aill øya på mæ
skuldran trekt over hetta
striukk strakt strukke
aill øya på mæ
æ bukke
e dokke på streng
har strukke mæ for langt
for læng
ingen kikke egentlig
men øyan e klistra
ingen rykning går dæm hus forbi
for my innbildning
hørt dæm gispa...
kan be om oppmerksomhet
men dæm som e oppmerksom
veit at det itj e no det tælle
gi mæ klar beskjed
æ så dæ heller i sted
skuespill
ka tenke folk e tanken
stanken, noian, grunnen, plagen
æ dømme itj folk
som klør sæ på magen
nok et øyeblikk
uavbrutt av skrekken
for uttrykksgranskning
den oppfatta verden e forfalskning
ta kontakt
æ treng dæ
du kan itj beregn mæ
har vært ut i regn
æ savne det ikke
æ uskadeligjør drikke
skriv vækk
fra aill om itj kikke

Trond 2003

KOR E HAMMAREN, EDVARD?

Kor er hammaren, Edvard, du treng han vel no

når døra skal spikrast igjen?

For i utbygda, Edvard, skal ingen mann bo.

Du skal reise til byen, min venn.

*

Og sjarken din, Edvard, ka gjer du med han

no når garna for godt heng på hjell?

Ta mesanen punn armen, sett sjarken på land.

For kvar fiskar er tid å ta kveld.

*
Og det nyharva stykkjet bak fjøsen ein stad,

det får småbjørka få att til års.

For det veit du då, Edvard, du skal herifrå.

Du skal aldri meir stampe til gårds.

*
Du skal aldri meir drage eit nattstie bruk,

hive uer og torsk kvar for seg.

Og det hjelp ikkje, Edvard, å lengte seg sjuk.

Industrihallen ventar på deg.

*
Industrihallen ventar, bruk hammaren godt,

og få sjarken i støa fortøyd.

Det du pusla med, Edvard, det vart altfor smått.

Økonoman’ er dårleg fornøyd.

*
Dei har avgjort, du Edvard, innpå eit kontor,

at den bygda du bor i skal bort.

Men det kunne du vanskeleg vete i fjor.

Då var val-friar-løftet for stort.

*
Og den fjøsen du bygde på lovnad om veg,

han får du la stå der han står.

Og den jorda du pløydde som stort gledde deg,

ho blir liggande usådd i år.

*
Sei til kjerringa, Edvard, når alt er gjort klårt.

Ta fra såkornet, bak oss eit brød.

Vi skal feire vår avskjed, om enn det er sårt.

I fabrikkhallen trengs ikkje frø.

Jahn-Arill Skogholt

Et øyeblikk...

Et øyeblikk
så alt svart ut
tomt
håpløst.
Et øyeblikk
mistet jeg håpet
igjen.

Et øyeblikk
i livet, døden, kjærligheten.

Et øyeblikk
et nanosekund.
Et øyeblikk
et år.

Et øyeblikk
ser jeg livet
framtiden
håpet
kjenner tryggheten i meg selv.

Et øyeblikk
med glimt av håp.

Et øyeblikk
til refleksjon
evaluering
endring
små skritt.
Et øyeblikk
med tanker om meg selv
og bare meg selv.

Jeg er meg
snill og god
åpen og nysgjerrig
beskjeden og lukket.
Verdifull med kunnskap.
Omsorg og kjærlighet
glad og trist
ler og gråter.
Jeg er meg,
ta meg som jeg er.

Har du tid et øyeblikk?

Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den
som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil-
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Hans Olav Mørk

Med takk og varme tanker til fruen i bakken.

En tanke to sjeler, deler diktet som også betyr mye for meg:-)

Fortell meg

Fortell meg

at jeg er noe,

at jeg kan noe,

at jeg betyr noe.

Fortell meg det.

*

Ikke fortell meg

det jeg gjorde,

eller det jeg kunne gjort,

eller det jeg burde eller skulle gjort.

Nei, ikke fortell meg det.

*

Fortell meg heller

at jeg er noe,

at jeg kan noe,

at jeg betyr noe.

Fortell meg heller det.

*

Jeg trenger det,

skjønner du,

jeg trenger det så sårt.

Jeg trenger en søyle av trygghet

å lene meg mot gjennom livet.

Jeg trenger det,

skjønner du,

for det er så værhardt å leve!

Ragnhild Bakke Waale

GODT

Det skal bli godt
å komme tilbake
godt å bli sett
godt å senke skuldrene
godt å få snakke
godt å trekke pusten
naturlig.

Det skal bli godt
å komme videre
godt å føle trygghet.
Føle seg trygg
slik at en kan få roen tilbake.

Det skal bli godt
å puste
puste dype drag
ikke høyt oppe i skuldrene
men
langt ned i lungene
godt å slippe taket.

Det skal bli godt…
GODT
Det skal bli godt
med trygge kjente omgivelser.
Øyne som ser
et håndtrykk
klapp på skulderen
en klem
Bli sett.

Det skal bli godt
å komme videre.
Det skal bli godt
å ikke være alene.
Og ikke gjøre noe
om det kommer en tåre.

Det er jo slik vi er,
mennesket.
Mange sider
ikke svart hvitt
eller bare en regnbue.

Jeg ønsker meg videre
sterkere
visere
varmere
tøffere
tålmodigere
glimtet som forteller at jeg er hjemme
i god stand.

Jeg ønsker meg selv godt!

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri!

Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til-i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn bak jernslåtte dører,
da flykter den vind som tankene fører.
Fordi våre tanker kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!

Skrevet av Alf Cranner

Jeg lever med en forventning

Jeg lever med en forventning om at livet er verd å leve,
at jeg kan møte venner overalt,
at det er mulig å snu negativt til positivt,
at det er mulig å åpne et lukket ansikt,
at jeg kan mestre mine viktige valg,
at jeg kan bære det aller tyngste,
at jeg kan vinne over meg selv,
at det svakeste kan bli min styrke,
at drømmer kan åpne seg.

Jeg lever i håpet
om at jeg kan bevare en god forventning
selv om erfaringen taler imot,
og at mine forventninger ikke må oppfylles
for at jeg skal være glad.

Annonym

Skjønnhet

i det uventede.

Gled deg

over DINE hverdags øyeblikk!

Tradisjon

arbeid

vekst

i kontakt med naturen.

En båt på land

en båt i vann

fylle den

ta med

det DU har.

Ta med deg ditt

dit du drar.

Litt gammelt

litt nytt...

Uansett

det er DIN båt.

Sjarmen er ikke

alt det nye,

eller det gamle.

Sjarmen er at det er DIN båt

med din last

at den er slik den er.

Blomsterglede

Blomsten er plantens smil.

Petter Hille

Blomstene er Guds

sendebud

fra en annen

fullkommen verden.

Zenta Manurina

Den som eier

en hage

og en boksamling

savner intet.

Cicero

Langt inne i skogen

Hallo, langt inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, også kan du hilse på meg, og snakke med meg, og bli kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg der langt inne i skogenog ikke kan se meg, og at jeg står her ute på vegen og ikke kan se deg, for hvis vi ikke kan se hverandre og snakke med hverandre tenker vi kanskje stygge ting om hverandre.
- Du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv
og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg,
og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg,
og slik står vi langt langt fra hverandre og tenker dumme stygge
tanker om hverandre og derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan:
KOM UT AV SKOGEN DA, KOM UT OG HILS PÅ MEG DA!

Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg!
Av Arild Nyquist

En dag i juni

En smilende tanke

kommer plutseligfra intet,

inntar sinnet

som en sommerkveld i juni.

Livets mål er å LEVE,

og å leve betyr å være våken,

frydefullt, beruset, høytidelig, guddommelig våken.

Den som aldrig lever nu, lever aldrig!

Piet Hein
Vi er alle LEVENDE
instrumenter i et
ENORMT, kosmisk
orkester, og
hver og en er VIKTIG
for helheten og
HARMONIEN i spillet.

Hvor du enn går, så ta med deg hele ditt hjerte ......

Vær oppmerksom på dine tanker,

for de blir til ord.

Sommernattens lys

er søvnløst tynt som myggvinger...

Alle disse dager som kom

og gikk,

ikke visste jeg

at de var selve LIVET.

TID

finnes

for at

ikke alt

skal skje samtidig.

Overgivelse

Ensomheten fyller rommet

som lodden tåke -

visker ut blomstenes farge

-legger seg klamt om mine skuldre,

og jeg vet ikke råd.

Marie Vågen