SORGENFRI

Sorgenfri er et gatemagasin i Trondheim. Magasinet selges av hjemløse, rusmisbrukere og andre vanskeligstilte. Målet er å tilby en arbeidsplass for vanskeligstilte personer. Et magasin koster kr 50,- halvparten går til selger.
I SORGENFRI kan du finne mange flotte tekster, dikt, tegninger, bilder og reportasjer. Det er absolutt et dagsaktuelt magasin. Støtt opp og kjøp et blad neste gang en selger stopper deg og spør om du vil kjøpe et, stopp og svar JA med et smil:-) Hjelp et medmenneske.
Personer og bedrifter kan tegne støttemedlemskap i Foreningen Sorgenfri. Støttemedlemmene bidrar til en stemme i Trondheim og samtidig et viktig selvhjelpsprosjekt for rusavhengige og andre uten vanlig inntekt.
For mer informasjon send en e-post til:
redaksjonen@sorgenfriweb.no
De jobber med å få til en nettside, HER, som skal være oppe å gå i løpet av august.

Her er en, svært god, tekst fra SORGENFRI til ettertanke:


危机: krise (wei ji)

”Hvor det er fare, er det også mulighet.”

Faremulighet
Av Kristine Klæboe Koksvik

Det finnes en fortelling om hvordan det var mulig at noen få fisker og brød ble mer enn nok til å mette fem tusen sultne langveisfarere. Den sier det var fordi det oppsto tillit. Folk begynte å ta fram det de hadde, alle sammen. De ga det de selv hadde å by på, og fikk noe annet tilbake, noe som de selv manglet. På den måten ble alle mette. Da måltidet var slutt, var det flere korger med mat til overs.
Finanskrisa er her. På kinesisk skrives ordet krise med to tegn, nemlig tegnet fare og tegnet for mulighet. En fare gjør redd. Psykologene sier at når vi er redde og møter en fare, vurderer vi to alternativer. Om vi skal løpe vår vei eller prøve å kjempe mot og overvinne faren. Når en krise fører oss inn i en farlig situasjon, konfroteres vi med noe som er destruktivt i måten vi lever på. Da har vi to alternativer. Alternativ nummer en er å prøve å flykte fra konfrontasjonen, å fortsette å leve som før og håpe at livet vil bli bedre av seg selv. Men blir livet bedre av seg selv? Alternativ nummer to er å prøve å gjøre noe med selve problemet, å forsøke å overvinne faren gjennom å ta opp kampen mot det som er galt med vårt eget levesett. Hva som skal til for å skape en mer levelig planet for mennesker og natur, vet vi mye om. Hvorfor lever vi det ikke ut?
Det er menneskelig å bli redd av finanskrisa. Men skal vi komme videre, må vi slutte å være redde, ellers vil ikke mulighetene kunne åpne seg slik de kan.
En nobelprisvinner i økonomi peker på at økonomi ikke bare handler om regler. Om det var slik, kunne det økonomiske systemet barre surre og gå av seg selv. For å forstå krisa vi er kommet i, må vi forstå måten mennesker bruker lovene og reglene på, måten mennesker behandler hverandre på.
Hvordan behandler vi hverandre? Jeg kjenner selv at jeg er redd for å be om hjelp når jeg trenger noe. Men hva er egentlig problemet med gi og få hjelp, med at vi er avhengige av hverandre? Uansett hvordan vi snur og vender på det, så er det i alle fall slik det er. Å be om hjelp er risikabelt. Man risikerer å få noe mer enn det man spør om. Risikoen er å få en ny venn, få høre en livshistorie, bli bedt inn på besøk, få vite hvordan dagen til et annet menneske ha vært. Risikoen er å få del i en mye større rikdom enn den man har krav på på papiret. Risikoen er et nytt liv. Så da er det vel bare å våge seg utpå.